Tømmerblyantene
Marianne Stranger. 2016
Kunst i offentlig rom / Ridehusstranda, Hamar

Tømmerblyantene ble til som en del av kunstprosjektet Mjøsa – et kunstprosjekt i 2016. Hundre stokker ble forvandlet til fargestifter, slept på Mjøsa og reist som skulpturer i Hamar og Lillehammer.

Hundre tømmerstokker ble forvandlet til fargeblyanter. De ble malt i sterke farger, slept ut på Mjøsa av fløterbåten Sævat fra Minnesund, og senere delt i to: femti reist som en tømmerfloke på Ridehusstranda i Hamar, femti som Tømmerlunne på Lillehammer. Prosjektet var en del av Mjøsa – et kunstprosjekt, der tolv kunstnere hentet inspirasjon fra innsjøens historie, landskap og minner.

For Marianne Stranger kom ideen ute på Mjøsa, mens hun ammet sønnen. Hun så for seg barndommens blyanter vokse til tømmerstokker, en leken skala mellom barndom og industri, minner og materialer. Prosessen knyttet sammen tradisjonen med tømmerfløting og Prøysens «blanke ark og fargestifter tel».

I dag ligger blyantene i en fargerik haug – samtidig monumental og leken. De peker bakover mot skogbruk og fløting, men også fremover mot fantasien som bygger nye fortellinger av gamle tradisjoner.


Det Kollektive Galleri – a Phantom Institution
Kategori: Kunst i offentlig rom

Kunst i offentlig rom

Den klassiske utsmykkingspraksisen, etablert gjennom formelle ordninger som KORO. Disse verkene er ment å ha varighet, tyngde og autoritet. Kategorien minner oss om at også institusjonelt bestilte verk formes av tidens smak, politiske prioriteringer og materialmessige begrensninger.

Kategorier i Det Kollektive Galleri

Verkene i Det Kollektive Galleri føres inn i fire kategorier – fra det tilfeldige til det strategiske, fra det anonyme til det klassisk utsmykkede.

Kollektive Readymades
Oppstår når hverdagslige spor, gjenstander eller strukturer får kunstnerisk kraft gjennom betrakterens blikk. Ingen planla dem som kunst – men nettopp fraværet av intensjon gjør dem åpne, poetiske og uforutsigbare.

Anonymt verk
Kunstneriske uttrykk med tydelig verkskvalitet, men uten kjent avsender. De kan minne om street art eller midlertidige intervensjoner, men mister aldri sin kraft selv om navnet bak er ukjent. Her er det handlingen – ikke signaturen – som teller.

Signalkunst
Kunst som først og fremst fungerer som et signal. Når en kommune eller institusjon plasserer verk for å styrke identiteteller skape visuelle opplevelser, blir kunsten en del av en iscenesatt virkelighet. Verket er både kunst og strategi – og nettopp derfor interessant å betrakte.

Kunst i offentlig rom
Den klassiske utsmykkingen: verk skapt og plassert gjennom etablerte ordninger. De kan være monumentale eller hverdagslige, tidløse eller tidsbundne. I møte med publikum minner de oss om at også institusjonell kunst blir formet av tidens smak, materialer og forfall.