Jeg fotograferer det som ligger rett foran meg: de håndhuggede steinblokkene under sporet. De bærer merker etter tid og bruk, spor etter vær, fuktighet, frost og berøring. Overflaten er ikke bare en flate, men et lagret arkiv – en måte å lese historien på uten ord.

Forandringen er enkel å se. Noe blir erstattet, noe bygges nytt. Bildene jeg tar er ingen motstand mot dette, bare en registrering, en påminnelse om at det som står i dag, ikke nødvendigvis står i morgen.

Jeg tenker på disse fotografiene som enkle notater. De viser detaljer som ofte overses: sprekkene i granitten, rester av maling, glansen i en våt flate. Det er i disse små forskjellene mellom stein, lys og tid at noe blir synlig – både dokumentarisk og billedmessig.

erik nordby 2025