Øyet i mosaikk har fulgt de forbipasserende gjennom Victoriaundergangen i mange år – et enkelt, anonymt verk laget av små glasserte bruddstykker.

Symbolikken lever videre. Et øye i byen minner oss om at rommet ser tilbake, at fragmenter kan danne en helhet, og at blikket åpner for mer enn det synlige. I åndelige tradisjoner er øyet også et bilde på intuisjon og høyere bevissthet – en port til klarhet, visdom og selvinnsikt. Øyet i undergangen ble stående som en stille påminnelse om dette – til støyen av jern og byggverk igjen tok over.