Denne tre kvadratmeter store oppslagstavlen var i flere tiår et uformelt kommunikasjonssenter i bydelen. Da jeg fotograferte den, sto det fortsatt 1392 stifter igjen – spor etter småjobber, ved til salgs, savnede katter og små initiativer som bandt folk sammen.

Nå er butikken borte, og tavlen står igjen som en rest. Men den peker på noe grunnleggende: kommunikasjon er viktig. Kanskje trenger vi flere slike autonome tavler – fysiske møteplasser som styrer seg selv, vokser lag på lag, og gir rom for fellesskap uten at institusjoner eller digitale plattformer filtrerer eller kontrollerer det.

Note: Det var aldri behov for sensur så lenge tavlen var i bruk.