Det har gått tre tiår siden Carl Nesjars helårsfontene ble reist ved Vikingskipet som del av OL-arven. Den var tenkt som en maskin for atmosfære: lys som skifter over vannflaten, tåke som legger seg som et slør, vind som former stråler og is som bygger midlertidige fasader om vinteren. I dag står skulpturen fortsatt monumental – et geometrisk kryss av stål – men vannet er borte. Dysene er stille. Spindelvev binder lamellene sammen. Det ser «ferdig» ut, men er egentlig en stoppet setning.

I møtet med verket er kontrasten skarp mellom intensjon og situasjon. Med vann i sirkulasjon var dette en skulptur som skrev seg selv fra minutt til minutt: regn, sol, rim og snø som medforfattere. Uten vann blir uttrykket statisk – mer ruin enn fontene – og atmosfæren skifter fra dynamikk til fravær. Offentlig kunst kan altså bli stående halvferdig i 30 år og likevel oppfattes som komplett, fordi formen bærer autoritet. Men den mangler sitt viktigste materiale: tid i bevegelse.

Nesjars helårsfontene peker mot naturen uten å moralisere. Den var laget for å gjøre været synlig, for å feire vinterens is og sommerens sprut – demokratisk og tilgjengelig. Når pumpene stilner, blir skulpturen et annet bilde: ikke av teknikkens triumf, men av forvaltningens stillstand. For DKG er dette kjernen i dokumentasjonen: å vise hvordan form kan bestå mens funksjon forsvinner – hvordan et monument kan være både storslått og ufullendt på samme tid.

Og likevel: Tåken denne morgenen gjør noe med verket. Den gir det en lavmælt egenlysning, som om fontenen fortsatt forsøker å produsere atmosfære uten vann. Spindelvevene mellom lamellene tegner sine egne vannlinjer. Kanskje er det slik vi må lese den nå: som et rom for mulighet – én bryter unna fra å gå fra ruin tilbake til helårsfontene.

Note. En beslektet helårsfontene – Endring ved Rotvoll/Leangenbukta i Trondheim – er restaurert og satt i drift igjen. Det viser at Nesjars fontener kan bringes tilbake når vedlikehold og prioritering er på plass. (Ref.: Masteroppgave i kunsthistorie. Trondheim, 2022. NTNU. Nina C. P. B. Rosvoldsve)