Fotografiene viser ikke helheten, men utsnitt – nærbilder som gjør veggen til en serie abstrakte komposisjoner. Slik understrekes hvordan også dokumentasjonen kan bli en del av verket: ikke som en endelig fasit, men som et nytt lag i den kollektive prosessen.

Friveggen minner oss om at kunst i offentlig rom aldri er stabil. Den kan tagges over, males på nytt, fotograferes og tolkes videre. Hver handling tilfører noe og skaper en ny sammenheng. Art Shots fra veggen er derfor både dokumentasjon og en refleksjon over hvordan kunst lever – midlertidig, uavklart og alltid i verden.