I 2021 inviterte Hamar kommune innbyggerne til å sende inn mobilbilder. Materialet ble prosessert i programvare som satte tusenvis av snapshots sammen til en mosaikk: stupetårnet på Koigen, byens mest omtalte signalbygg. To kopier av verket finnes i dag: ett på et teknisk bygg ved Furubergstranda, og ett på ytterveggen av Grevløkka skole.

Der fotoalbumet tidligere var et håndfast arkiv av minner, er dagens private bilder fragmenter spredt i skyer og mobiler. Når kommunen samler dem til et offentlig monument, skjer en forskyvning av mening. Bildene mister sin intimitet og blir byggesteiner i et kollektivt narrativ.

At mosaikken forestiller stupetårnet er avgjørende. Byggets budsjettsprekk og kritikk tones ned, mens mosaikken omskriver det omstridte landemerket til et bilde av fellesskap og identitet.

Som signalkunst binder verket sammen kommunen og innbyggerne i en fortelling om eierskap. Men samtidig reiser det spørsmålet: er dette et fellesskapsprosjekt – eller en iscenesettelse av fellesskapet?